Et doktorgradsarbeid starter ofte med en gjennomgang av litteratur knyttet til det fagområdet (fenomenet) som man ønsker å utforske. Jeg startet litteraturgjennomgangen ved å gjennomføre et litteratursøk i søketjenestene Oria, Google Scholar og Education Resources Information Center (ERIC) med fokus på "Ledelse i offentlig sektor". Gjennomgangen av litteraturen har hatt til hensikt å gi kunnskap om fagområdet og få en oversikt over evt. kunnskapshull og mangler innenfor forskningsfeltet.

I søket dukket det opp mange interessante forskningsartikler. Artikkelen "Strategic Planning in the Malawi Public Senctor: Potential Tool for Progress or Regression?" publisert av H.M Kayuni i 2016, gav nye refleksjoner knyttet til strategisk planlegging og strategiske planer i offentlig sektor.

I artikkelen peker Kayuni blant annet på fire tilnærminger til strategisk planlegging. For det første kan strategisk planlegging i offentlig sektor være et ritual for å møte forventninger og krav fra andre, for eksempel politikere eller andre interessegrupper. Forventningene og kravene blir omarbeidet og formulert i en skriftlig plan, uten å ha fokus på hvordan organisasjonen skal gjennomføre implementeringsprosessen. For det andre kan strategisk planlegging foregå som en beslutningsprosess hvor hovedmålet er å lage en strategisk plan for å møte utfordringer som organisasjonen må løse, uten å ta hensyn til påvirkning fra eller samhandling mellom politiske, sosiale og/eller tekniske systemer i organisasjonen. Den tredje tilnærmingsmåten beskiver strategisk planlegging som en konsensus-prosess for å identifisere strategier som "store" maktinnehavere i organisasjonen kan enes om, uten å ta hensyn til offentligheten og deres behov for offentlig tjenester. Den siste tilnærmingen peker på strategisk planlegging som organisasjonslæring hvor utarbeidelse av strategiske planer tar utgangspunkt i organisasjonens nåsituasjon, det ønskede fremtidsbildet og kunnskaputvikling for å nå organisasjonens mål og visjoner.

Og hvis du, som meg, stopper opp og tenker på:

Hvilken, eller hvilke, av tilnærmingene passer best som beskrivelse på strategisk planlegging i din organisasjon? 

Er du ansatt i en virksomhet i offentlig sektor og har lyst til å ta en doktorgrad?

Eller er du arbeidsgiver og har en ansatt som er klar for en faglig utfordring?

Da kan du og din virksomhet søke om støtte fra Forskningsrådet til å gjennomføre en doktorgrad. Ordningens overordnede målsetting er økt langsiktig og relevant kompetansebygging og forskningsinnsats i offentlige virksomheter, økt forskerrekruttering i offentlig sektor og økt samspill mellom akademia og offentlig sektor.

Vilkår for ordningen

Doktorgradsarbeidet skal være relevant for virksomhetens arbeidsområde og langsiktige kompetansebehov, og skal gjennomføres over tre eller fire år. Støtten fra Forskningsrådet skal bidra til å dekke kostander som kandidatens lønn- og personalkostander, kostnader til faglige veiledere, innkjøp av litteratur, konferansereiser ect.

Faglig tilknytning til en gradsgivende utdanningsinstitusjon

Ordningen stiller krav om opptak til et doktorgradsprogram. Kandidaten må derfor utarbeide en søknad til den utdanningsinstitusjonen, som man ønker å ha en faglig tilknytning til, samtidig som søknaden til forskningsrådet utarbeides.

Hvorfor bør du og din virksomhet velge en offentlig sektor- ph.d?

Kunnskap er viktig for offentlig sektor og den enkelte arbeidsplass. Ordningen gir mulighet for å spisse forskerkompetansen og bidrar til at offentlig sektor og den enkelte arbeidsplass beholder og utvikler kompetent arbeidskraft.

Kandidaten får anledning til å ta en doktorgrad samtidig som man fordyper seg i et faglig relevant tema fra egen arbeidshverdag og opprettholder arbeidsforholdet til virksomheten. Kandidaten beholder sin lønn gjennom hele perioden og virksomheten mottar støtte til kandidatens lønn fra Forskningsrådet. Samarbeid med utdanningsinstitusjonen sikrer god faglig kvalitet på arbeidet!

Spennende? Ta en kikk på: https://www.forskningsradet.no/no/Utlysning/OFFPHD/1253995410398